ÅRSMELDING 1981
Styret i 1981 har vore:| Formann | Walther Sætre |
| Nestformann | Ottar Lægreid |
| Sekretær | Bent Sætre |
| Kasserar | Tom Ness |
| Styremedlemmar | Nils Tverrberg og Jens Hollekve |
| Oppmann | Vidar Fardal |
| Trenar | Harald Nondal |
Antall avholdte styremøter var 9.
Saksliste:
TRENARRAPPORT FJØRA FK
Kort oppsummering av sesongen 1981
Treninga starta opp først i januar, då med eit lett opplegg for å få
spelarane i gang att etter dvale. Oversikten viste då at 28 spelarar var
interessert i å vera med. Min oppfatning var då at her var så mange gode
spelarar at målsettinga måtte vera klår? (4. divisjon). Eg la så opp til
trening 4 gonger pr. veke med spelar-møte 1 gong pr. månad. Treningsframmøte
var godt, ca. 18 stk. i snitt, men innsatsen hjå einkelte spelarar kunne vore
bedre. Einkelte spelarar fall i frå, andre hadde problem med å koma i gang,
men stammen i laget var der. Etter litt att og fram med SIL fekk me orden i
treningstidene både på bana og i hallen. Treningstidene kunne vore bedre, men
me tok det me fekk.
Materialforvaltninga
Markørar – vestar – ballar. Ottar, Bent og Tom samarbeidde om dette, og
utstyret var som regel alltid på plass, når treninga starta presis.
Treningskampar
Pepsi turneringa. Då ein del lag trekte seg frå turneringa vart Fjøra
spurd om å vera med. Dette sa eg ja til, for det ville vera ei fin oppkøyring
i den tunge perioden. Eg hadde no fått trimma inn litt av taktikken og fått
profil på laget. Spelarane merka nok det, føtene var som stabbesteinar, men
etter slit kjem glede. Resultatet vart at vi vann turneringa, etter 3-1 over
SOGNDAL, 3-2 over Lærdal og 3-0 over Vigersund. Godt gjort gutar!
Før seriestart la Vidar og eg opp til 9 kampar, slik at laget skulle få mest mogleg kamptrening, før serien starta. Motstandarar var: Årdalstangen 3, SOGNDAL 1, Lærdal 2, Vik 1, Geilo 1, Vigersund 1. I sommarferien spela me mot Vik, Skarpheding, Gvarv og Lærdal.
Treningsleiren i Bø. Opplegget her var å få samla spelarane til innsats til haustsesongen. Me var i ein periode med motgang og skulle me greia oss gjennom serien måtte me ha poeng. Miljømessig var treningsleiren god og bør gjerast omatt (kanskje ein annan plass). Sportsleg var det bra, sjølv om me tapte begge kampane.
Serien
Målsettinga var klar (4. divisjon). Eg meinte vi hadde ambisjonar og det
visste seg i dei første kampane. Me vann over Balestrand med 7-1, uavgjort mot
Bremanger, 2-2, siger mot Bryggja 5-2. Siger mot Tempo 1-0, også tapte me realt
mot Hafslo og lufta gjekk så ut, og motgangen starta. Eg må innrømma at å
motivera eit lag i motgang ikkje er lett. Det nytta lite å planleggja taktikk
og motivera til innsats, når dette hjå einkelte spelarar går inn det eine øyra
og ut det andre. Nokre spelarar skuffa laget stort i denne perioden og berre
kutta ut, møtte berre til trening og kamp når det passa. Sjølv om spelarar er
skada, er det ei plikt å seia i frå til trenaren personleg, for å halda
samhald og kameratskap. Dette for å visa interesse for det me arbeidar med, og
kanskje stimulere dei andre i motgang. Eg vil og nemna at einkelte spelarar gav
beskjed, slik at det også er sagt. Eg gjorde i denne perioden ein feil, og det
var, at eg slapp opp på treningsmengda, og det skulle eg ikkje ha gjort. Men
nokre spelarar følte at dei var så tunge at dei måtte sleppe opp litt. Dette
gav eg etter for. Ein del spelarar vart skada, men ikkje fleire enn vanleg. Det
er her spørsmålet kjem om kvar det vart av dei 15-20 spelarane som starta
treninga i januar. Var treninga for hard? Vart dei sure fordi dei ikkje kom med
på laget? OK. Dei satsa iallefall litt, men ikkje heile sesongen og det var
synd for laget.
Etter at Balestrand trekte seg, greidde me 5 poeng på vårkampane og det var ikkje mykje. Målsettinga var no snudd, me måtte kjempa for ein plass i 5. divisjon. Denne oppgåva greidde me. Dette med stammen i laget, 7-8 mann som stod på. Det var 7 poeng i haustsesongen og 12 poeng tilsaman. Dette heldt til 5. plass og ny kontrakt var sikra.
Ein må merka seg at me tapte mange jamne kampar med 1-2 mål, hadde me klart å snu desse kampane, hadde me vore i 4. divisjon neste år. Lat oss håpa laget kan greia å kjempa seg til seier i desse kampane neste år.
Litt til for eiga rekning
Etter å ha spela nokre kampar oppe i Fjordane, forstod eg at mange av
dommarane og linjemennene deroppe ligg fotballmessig på eit lågt nivå.
Dommarane må forstå at det er fotball dei dømmer og at dei ikkje dømmer for
å ha makt til å dømma. Sportsleg har dette mykje å seia for utøvarane.
Dette som her er nemnt har ikkje noko med partisk eller upartisk å gjera, men
at dei ikkje forstår kva fotball er i det heile.
Døme 1. Å gjennomføra vårt opplegg med offside-taktikk når motspelar får stå i offside å laga mål.
Døme 2. Domaren gjev oss frispark på midten, spelarane våre trekker fram på bana, dommaren seier så at han har dømt feil veg, motspelar oppfatta dette og tek frisparket med ein gong, og lagar mål. Det er klart at slike handlingar kan knekkja eit lag psykisk.
Målet for spelarane må vera å overvinna dette som her er nevnt. Kampen mot Florø i Florø og kampen mot Bryggja beviser at motgang kan snuast til medgang berre me arbeider som eit lag og for kvarandre.
Angåande lagsamansetting meiner eg bestemt at eg har disponert spelarane rett, og at me har stilt med det beste laget, med dei spelarane som var disponible.
Sluttord
Etter dette må sesongen seiast å vera middels. Målsettinga var der, men
slo ikkje til. Eg håpar nokre av spelarane har lært noko i allefall
fotballmessig, med meg som trenar. Eg vil nemne nokre stikkord som: «Opp med
blikket», «Du skal alltid vita kor medspelarar er, og kvar ballen skal spelast
før du får han», «Slå ballen til medspelar og løp til denne posisjonen»
og «1-2-3 berøringar på ballen, dette for å markere noko». Min erfaring i
årets sesong er at laget må få fleire spelarar, som er villig til å stå på
ein heil sesong. Får laget det, er det ikkje tvil om målsettinga. Som trenar
sit eg att med det inntrykk at når så mange spelarar fell i frå, er dette
bortkasta instruksjonstid med desse, denne tida kunne vore brukt på dei som
verkeleg satsar. Men ein kan og trekka den konklusjonen at treninga ikkje var
god nok, og det er kanskje og rett. Eg er i allefall ein erfaring rikare som
fotballtrenar, og håpar å koma sterkare att, med eit endå betre opplegg, ein
annan gang.
Eg meiner i allefall at det er bruk for Fjøra FK i Sogndal. Spelarar som ikkje kjem med på Sogndal, må ha eit godt alternativ.
Før eg set sluttstrek vil eg få takka alle spelarar og tillitsmenn i laget for eit interessant år med fotballen i Sogndalsfjøra, og vil ynskja dei som tek over, tillukke med ein ny sesong og eit krevjande, men interessant arbeid.
Trenar Harald Nondal.